Lørdag 14. mars hadde jeg min siste dag som styreleder i Oslo og omegn dressurklubb. Det er litt vemodig med tanke på at jeg ikke lenger skal samarbeide med alle de flotte menneskene i styret, stevnelederne og treningskomitéen. I hvert fall ikke like tett.
Mine to år som styreleder har både vært krevende og givende. Krevende fordi det har vært vanskelig å finne ut av hvordan klubben ble drevet tidligere. Samtidig har styret møtt sterk motstand fra enkelte medlemmer mot våre løsninger på klubbdriften. Men selv om motstanden har vært utfordrende å håndtere, har den også vært en viktig erfaring å ta med videre i livet utenfor klubben.
Mest givende har det selvfølgelig vært å oppleve det gode samarbeidet i styret, og med alle dem utenfor styret som har tatt ansvar for egne områder av driften. Blant fruktene av dette samarbeidet vil jeg framheve:
– Etablering av to nye grener i klubben, bruks og rallylydighet, med trening, kurs, klubbmesterskap og offisielle stevner
– Det mest omfattende vintertreningstilbudet noen gang, med to ukentlige treningskvelder og over 60 deltakere til sammen
– Retningslinjer for trening og kurs, og fire stevnehåndbøker
– Et velfungerende rabattsystem for frivillig innsats
– Videreføring av tradisjonelle aktiviteter, som nisse-/påskehareløp, adventsfrokoster, NM i lydighet og årsfest
– En markant økning i medlemstall
Og nå får vi lys på Brekke!
Selv om det er mye å glede seg over når jeg ser tilbake på mine to år som leder, er det dessverre én ting jeg ikke har lykkes med. Det at jeg stilte til valg i utgangspunktet var sterkt motivert av et ønske om å etablere et godt treningstilbud for nybegynnere i lydighet. Behovet for god oppfølging var stort blant de mest uerfarne lydighetsutøverne da jeg gikk inn i styret for fire år siden, og etterspørselen har bare økt i løpet av disse årene. En uformell undersøkelse blant deltakerne på vintertreningen viste at 24 av 25 utøvere trente på klasse 1- og 2-nivå. Og det er på dette nivået lydighetskursene våre fylles opp fortest.
På årsmøtet 14. mars stilte jeg til gjenvalg som leder, og som den eneste kandidaten til vervet. Fjorten stemte for mitt kandidatur og 14 stemte blankt. Resultatet kom ikke overraskende på meg, tatt i betraktning de signalene jeg har fått fra enkeltpersoner om misnøye med min måte å lede klubben på. Men jeg opplevde det ikke som noe nederlag – jeg vet at jeg har støtte fra mange medlemmer som ikke brukte stemmeretten sin på årsmøtet.
På en måte er jeg litt lettet. Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å stille til gjenvalg, men valgte å likevel gjøre det da styrets sonderinger etter mulige nye kandidater ikke ga særlige resultater. Noe annet ville være uansvarlig.
Nå tok altså årsmøtet beslutningen for meg, og jeg kan bruke de rundt 10 ukentlige timene jeg har brukt på styrearbeid, til andre ting. Som Alf og Goggen, de skjønne hundene mine. For det er jo hundene alt dette handler om, eller?
Oslo, 17. mars 2015
Hege Kornør
