Uker og måneder med forberedelser, så er Dagen med stor D der. Over 500 ekvipasjer skal løpe og hoppe seg gjennom til sammen 24 klasser på Brekke.
Vi er underbemannet i utgangspunktet, og noen av de som hadde meldt seg til å hjelpe til dukker ikke opp likevel. Ring 1 er for liten, vi har ikke nok telt og et av aggregatene streiker. De andre aggregatene går som klokker, men vi har verken strøm til kiosk eller høyttaleranlegg. Og så har vi laget kluss med startnummerne – nummerlapper og startlister stemmer ikke overens for en haug med deltakere.
Alt er ved det normale. Sirkus OODK er i gang.
Hanne Marit har med seg ”ho mamma” Målfrid, som hjelper til i kiosken. Elizabeth fra Stovner hundeklubb tilbyr å hjelpe, og blir Kirstens assistent i premieteltet. Og Sidsel tryller fram geniale løsninger, så alle poster blir besatt. Dommer Peter Holmberg syns Ring 1 er akkurat passe. Han legger bare inn noen flere svinger, så blir banen så lang som den skulle være. Litt gaffateip holder et knelende telt på beina, og Gunnar trår til med tak over hodet for sekretariatet. Ti sekunder på ni får vi strøm. Informasjon strømmer ut over høyttalerne. Kaffetraktere og vaffeljern går for fullt.
I Ring 1 regjerer først Geirid og Tone Cecilie, senere Vilde, og i Ring 2 har Beate og Kari T full kontroll. Startnr 231 er plutselig blitt startnr 233, men det går så fint. Folk må bare følge litt nøye med, sier de. Nervøse og masete deltakere som er livredd for å gå glipp av et løp eller en briefing? Ikke noe problem. Noen beroligende ord, streker og piler på flipoverarket, så fikser vi det.
OODKs trofaste arbeidsjern Carol, Janna og Toril er ”øyne” og skrivere fra begynnelse til slutt – jeg håper de fikk de pausene de trengte. Guro er både her og der, i begge ringer. Gunnar og Mina stepper også inn i ringene etter at de har fått parkert alle deltakerbilene. Ida H og Kristen trasker fram og tilbake, fram og tilbake, mellom start og mål med stoppeklokke og hundebånd i hendene. Ringside sitter Anne Kari, Anna Liisa, Caroline, Nina J, Nina K, Ragnhild og Åse på omgang. Når hindere skal bygges opp og om iler de til.
I tillegg til ”ho mamma” har kiosksjef Hanne Marit med seg Iren og Kari S, og jeg syns jeg så de fleste av banebyggerne i serveringa også? Der disker de opp med kaker fra Marius, Vibeke, Anne Kari med flere, vafler, kaffe og brus. Fra grillen serverer de pølser og hamburgere. Alt smakte fortreffelig!
Svein og Ida K sitter i dyp konsentrasjon ved PCen i hytta. Inn med tider og feilpoeng, ut med resultater. Sidsel farer rundt på området og sørger for at alle får pauser, mat og drikke, at det til en hver tid er nok papir på doene, at kritikkskjemaer finner veien inn til Svein og Ida i hytta, og at resultatlister finner veien til Kirsten.
Kirsten og Elizabeth deler ut premier på løpende bånd, og sørger for at resultatlister blir hengt opp. I tillegg bedriver Kirsten konsulentvirksomhet på høyt nivå overfor en grønnskolling av en stevneleder.
Når siste løp er ferdig i femtiden, gjenstår det ”bare” å rydde opp. Og mannskapet er slitne, men har fortsatt et smil om munnen. De syns alt har gått så fint. De har fått masse positive tilbakemeldinger fra både deltakere og ”kollegaer”. Og når de attpåtil takker stevneledelsen for et velorganisert stevne, da blir stevnelederen rørt dypt inne i hjertet. Og stevnelederen tenker at det er dette som er meningen med en hundeklubb. At alle drar lasset sammen, med et smil om munnen.
Dere som ikke tok dere tid til å oppleve dette i år: vi ønsker dere hjertelig velkommen neste år! Vi trenger dere – og dere trenger oss 🙂
